Når turen blir et mareritt – er det også bra!

Så, vi snakker utrolig mye om hvor fint det er at ta med barna på tur. “Ta de med ut for å slippe kaoset hjemme. Ute skapes gode minner og magiske øyeblikk, for en gave vi kan gi barna våre”. Det kan kanskje virke som om at det å ta med barna ut løser alle problemer og livet da bare er fryd og gammen.

Vel, vi vet like godt som deg at det nødvendigvis ikke stemmer. Vi har også opplevd, mer enn en gang at turen, som skulle være så fin, blir til et komplett kaos og et fullstendig mareritt!

Trass og motstand

Skrekken for meg, som lett blir vippet av pinnen og ikke tåler for mye støy eller endringer av planer, er barn som nekter, som legger seg ned og ikke vil mer. Selv om jeg klarer å være “pedagogisk”, møte frustrasjon og fortvilelse, gi tid og anerkjennelse, så hender det rett og slett at barnets egne følelser og behov vinner. Det er fastlåst og ingenting nytter.

Tålmodighet og triks

Etter å ha gått noen runder meg meg selv (kun for å roe ned og hente styrke!), klarer jeg å hente frem triksene som jeg har på lur. Det finnes heldigvis en del av dem, noen finner du igjen her- hvordan motivere barna på tur. Og dette innlegget om nyttige huskeregler.

Men så skjer det store! Rett etter vi har kommet oss videre, ser stedet vi skal ta matpausen i det fjerne, så plumser poden rett i en bekk. Han er nå kald og våt, når vi finner et sted å sette oss ned, oppdager vi at ekstratøyet ligger hjemme og vi må bli kreative med mor sine sokker (ja jeg må gå uten) og en brødpose og biter av en bærepose.

Når ungen endelig er tørr og har roet seg ned, og vi skal ta frem maten, har vi smurt med leverpostei og fårepølse, ikke nugatti og 3. verdenskrig et i gang!

Da er det bare å innse at denne turen er offisielt en katastrofe og vi må begrense skadene å komme oss hjem i en fart.

Minnet

I øyeblikket, den dagen og kanskje de neste, kan turen minne om e mareritt uten sidestykke. Her gikk det ene etter det andre galt, barna var sinte, våte og sultne. Og vi foreldre er kun i overlevelses modus!

Men selv om selve turen der og da virket håpløs, så er det fortsatt noe helt fantastisk som har utspunnet seg, virkelig.

Dette er en av flere slike turer som en faktisk husker, en kan se litt tilbake på og le av, lure på hvordan vi overlevde denne dagen og kjenne på at det gikk jo bra til slutt.

I tillegg til at alle faktisk overlevde, uten varige men, har dere hatt en felles opplevelse av denne mislykkede turen. Barna har hatt en opplevelse av at du som foreldre prøver å finne løsninger, de har fått erfart at foreldre ikke alltid kan fikse ting (en viktig lærdom), de har erfart at mamma og pappa også kan bli lei og frustrerte, men ved å være kreative så løser ting seg som regel. Det ble faktisk ganske gøy å gå med mammas sokker med poser utenpå i bløte sko.

Samhørighet

Det å bygge relasjoner, knytte bånd og skape samhørighet skjer ikke kun under rosenrøde forutsetninger. Tvert i mot, en følelse av samhørighet skapes når vi i fellesskap løser utfordringer, eller selv om utfordringen ikke løses så er vi fortsatt sammen om opplevelsen som i dette tilfellet.

Det jeg vil frem til her er at selv de elendige turene har en viktig rolle i familielivet og tilknytningen dere i mellom🧡

Friluftslivet, de felles opplevelsene i naturen, gode eller dårlige bidrar til å øke følelsen av tilhørighet og samhørighet i familien! Og barna våre trenger dette, mer enn noen gang, nå når vi må sloss om oppmerksomheten fra duppedingser, sosiale medier og venner via spill/internett.

Barna trenger fortsatt å fysiske samhandle med andre mennesker for å bygge et godt selvbilde som gjør dem robuste til å tåle livet. Og vi foreldre er jo selvsagt de som i første rekke skal stå for dette, men med de livene vi lever i dette samfunnet vi har bygget, er det jammen ikke lett!

En studie fra 2018 undersøkte hvordan familier med barn i alderen 6-12 år opplevde å delta i friluftslivsaktiviteter. Studien fant at familiene opplevde å få bedre kvalitet i familierelasjonene, økt tilhørighet og samhørighet, samt økt kommunikasjon og empati gjennom deltakelse i friluftslivsaktiviteter.

Så gå ut på tur, ha mange dårlige opplevelser, du lærer på veien, blir klokere og turene blir bedre. En og annen katastrofe vil melde seg, det som er viktig et at dere har overlevd den sammen og gjort så godt dere kan!

-Helene